Orakelet svarer: Hvor er det blitt av Guvernanten?

Kjære Orakel

I morges, febersyk i sengen og barnet trygt plassert i stuen hos sin far, dro mitt slørete blikk over bokhyllen med poesi (som jeg nennsomt har plassert på soverommet for slike anledninger). Det stanset ved en fillete, liten beige sak som jeg mintes å ha plukket med meg fra Richard Sørbøs antikvariat i Tønsberg. (Nå dessverre nedlagt, men den utmerkede mannen har holdt stand i Drammen) Boken, forlagt av H. Aschehoug & Co i 1930, bærer tittelen GUVERNANTE-VERS, og er ført i pennen av Zinken Brochmann. Et eksempel fra boken følger, og dersom ønsket, kan jeg fortelle mer om den når den er lest fra perm til perm, og feberen er tilstrekkelig dempet. Spørsmålet jeg stiller er: Hvor er det blitt av guvernanten? Er det heldig eller uheldig at hun er borte? - for er det ikke paradoksalt: en rolle så bundet til sitt kjønn og samtidig en mulighet for kvinners yrkesdeltakelse? Såvel som muligheten til å reise og få et borgerlig tak over hodet. Men er det yrket, eller bare benevnelsen som ikke har tålt tidens tann? For hva skiller dagmammaen og au-pairen fra guvernanten? Jeg undres. På forhånd takk til Orakelet. Guvernanteverset "På balkongen", som illustrerer guvernantens lengsler og begrensede mulighetsrom legges ved i sin helhet siden. Her kun et utdrag:

Men hadde jeg retten, som motet og kraften, så gikk jeg iaften dernede hvor storbyens vindruer gror, og krystet et beger av saften.

Hilsen en som lar seg besnære av guvernanter

Kjære deg som lar deg besnære av guvernanter

Kloke spørsmål fra en febersyk mor.

Jeg kan med glede fortelle deg at guvernanten lever og virker i beste velgående. Hun (hun er fortsatt en hun, identifiserer hun seg som en han kalles han guvernør) er sjeldnere enn hun var på 1800-tallet, ja hun har sågar nesten vært utryddet til tider, men har i de senere tid økt i popularitet. Hun er senere år blitt særlig populær blant overklassen i Saudi-Arabia, Russland og England, der hun som regel tjener en anstendig månedslønn, i tillegg til kost og losji.

Ifølge hjemmesiden Nannybutler.com, som tilbyr privat hjelp og undervisning til privilegerte barn, er forskjellen mellom dagmamma og guvernante dette: dagmammaens hovedoppgave er å pleie og stelle, mate trille vaske. Guvernanten kommer inn når barna er mellom 3-5 år gamle (og kan bli der helt frem til de er 16) og har en oppdragende pedagogisk rolle; hun lærer barna engelsk, fransk eller italiensk, å spille et instrument, svømming, viktigheten av å ha god utdannelse, samt gode manerer og etikette. (Au-pairen er en litt annen tvist igjen: mens guvernanten forventes å lære bort et språk, kommer au-pairen ideelt sett til et land og lærer språk og kultur mot å passe barn og losji hos en vertsfamilie. Ideelt sett, altså.)

På nettsider som Guvernior, Imperialnannies og Duke & Dutchess averteres det hyppig etter guvernanter. Det er også i økende grad blitt populært å ha med seg en guvernante på ferie. Her et eksempel på en annonse hentet fra Guvernior.ru:

English Governess in France for Summer

"Native English speaking governess/tutor is needed in France for a boy aged 4 from the second week of June to the end of August. The family is going on vacation and you will accompany them in Nice, Cannes, etc. You will teach the boy English in interactive manner, through games and other activities, developing the knowledge of the language. There are nannies so no caring duties will be involved. Working time is 6 days a week from 9.00-22.00. We are searching a Native English teacher, an active and responsible person with good manners, with EFL qualifications and experience of working with children of similar ages, able to develop a systematic approach to teaching and provide regular progress reports to the parents. Accommodation is provided. All job related expenses are covered by the family. The salary is from 1000 GBP per week negotiable."

Men guvernanten er ikke bare å finne blant sølvbestikk og Ferrarier. Hun har også funnet sin vei til outbacken i Australia hvor hun kalles Govie og får lavere lønn og langt flere myggstikk enn med 4 åringen på ferie i Nice. Hennes bosituasjon vil variere fra sted til sted. Store, pastorale eiendommer har ofte en adskilt boenhet for de ansatte, med et felleskjøkken og oppholdsrom. På mindre steder vil hun bo på et rom i huset sammen med familien - i slike tilfeller er det også forventet at hun hjelper til å holde det rent. Hennes hovedjobb er å være tilstede i klasserommet og organisere og tilrettelegge for avstandsundervisningen som distriktsskolene tilbyr i form av instruksjonsbøker eller nettklasser. Hver morgen går hun til klasserommet, som hun selv har satt opp i et ledig rom (som i en bobil, et skur, en hytte, en båt).

Guvernantene har lenge funnet sin vei til Australia. På midten av 1800 tallet var det en overflod av kvinner i Storbritannia, på det meste målt til mellom en halv og en million flere kvinner enn menn i alderen 20-45 i året 1871. Mange mente at denne overfloden av kvinner var truende og ødeleggende, både for samfunnet og for ekteskapet som en institusjon - og forslag til sosial reformer kom på banen. I en pamflett skrevet av W.R. Greg i 1869, med tittelen Why are Women Redundant?, foreslo forfatteren å emigrere overskuddet av kvinner til kolonilandene for å rette opp i det han kalte en "unwholesome social state". Videre skrev han at ikke bare var kvinnene sårt trengt i kolonilandene, men de som ble igjen, ville også øke i verdi. "..an immediate result of the removal of 500,000 women from the mother-country, where they are redundant, to the colonies, where they are sorely needed, all who remain home will rise in value."

Disse ideene, kombinert med en økonomisk nedgangstid for middelklassen, og mindre mulighet for kvinnene å gifte seg, førte til at mange enslige kvinner i middelklasse-sjiktet emigrerte til kolonilandene og tok seg jobb som guvernanter. De fikk hjelp av organisasjonen FMCES (Female Middle Class Emigration Society) med overgangen til arbeidslivet.

Mange ugifte middelklassekvinner i England ble på 1800-tallet nødt til ta arbeid som lærerinner eller guvernanter, mot en ørliten lønn i tillegg til kost og losji. I 1851 var 25.000 kvinner ansatt som guvernanter i private hjem. De var populære blant den øvre middelklassen som ansatte guvernantene som et statussymbol i en tid med dårlig økonomi. Guvernantene lærte barna matematikk, geografi og fransk, i tillegg generell oppdragelse og gode manerer.

Det var et liv preget av ensomhet og lange dager. Straks guvernanten tok seg arbeid mistet hun sin status som del av middelklassen. Men hun var heller ikke velkommen inn i varmen hos tjenerne. Det var derfor sjeldent hun fikk spise eller sosialisere sammen med familien eller tjenere. Hun ble ofte oppfattet som en trussel, både på grunn av sin singelstatus og fordi moren kunne føle seg truet da barna ofte knyttet nære forhold til guvernanten. Det var anbefalt å leie en guvernante av "enkelt" utseende, i tilfelle hun prøvde seg på menn i huset for giftemål eller enda verre; selve mannen i huset.

Deres posisjon som ensomme betraktere, med en fot innenfor og en fot utenfor, gjorde dem til interessante litterære karakterer - og de dukket ofte opp i bøker fra den Viktorianske epoke, som i Emma av Jane Austen, Little Women av Louisa May Alcott, Vanity Fair av William Thackeray og Jane Eyre av Charlotte Brontë. Det hjalp også at flere av forfatterne hadde erfaring som faktiske guvernanter (deriblant Brontë-søstrene).

Andre nevneverdige guvernanter

Mary Wollenstonecraft (1759-1797) skrev blant annet den tidlige feministklassikeren A Vindication of the Rights of Woman. Kan også nevnes at hun var moren til Mary Shelley, forfatter av Frankenstein).

Maria Von Trapp, sangeren som inspirerte musikalen The Sound of Music.

Anne Sullivan, guvernanten til Helen Keller.

Elizabeth Shutes, overlevende guvernante på Titanic.

Marie Curie, jobbet som guvernante i flere hjem for å finansiere utdannelsen sin.

Den norske fjellpioneren Therese Bertheau kan også nevnes. Hun var riktignok ikke en guvernante, men hun tok "guvernanteeksamen" ved Nissens Pigeskole i 1879 (nå mer kjent som Hartvig Nissen aka SKAM-skolen) og jobbet siden som språklærer ved samme skole.

Mary Poppins.

Guvernanter som forble guvernanter endte ofte sine karriere som svært fattige. De fleste familiene trengte kun hjelp et par år av gangen, og trusselen om avskjed lå ofte rundt neste sving. De fikk ingen pensjon og tjente ikke nok til å spare opp noe på egenhånd. I 1841 ble det opprettet en institusjon i London for å ta vare på syke og aldrende guvernanter, Governess Benevolent Institution. I 1952 skiftet de navn til School Mistresses and Governess´ Benevolent Institution for å inkludere kvinner i ulike læreryrker. De tilbydde husly og økonomisk stønad frem til 2015, da de gikk over til kun å tilby økonomisk stønad.

Så! Med dette håper jeg, kjære febersyke mor, at du har fått svar på noen av dine undringer rundt guvernanten. Jeg kan jo avslutte med å si at hun nok vil fortsette å besnære langt inn i den tenkte fremtid. Kaptein Kathryn Janeway i Star Trek brukte nemlig mye av sin fritid på å spille guvernanten Lucille Davenport på holodeck.

Anbefalt lesestoff: Turning a Curse into a Blessing: Propaganda and the Emigration of British Single Women

Hilsen Orakelet

Illustrasjon: John Singleton Copley – the Copley Family (1776/77)