Smelte en Stratos og spise den med skje – Under Lupen med Hilde Susan Jægtnes

Hilde Susan Jægtnes skriver filmmanus, dikt og romaner. Jægtnes er ikke redd for å bryne seg på nye skrivemåter eller å bryte regler. En av reglene B&B er særlig glad for at Jægtnes har brutt, er å skrive stygt som skjønnlitterær forfatter. Blant våre favoritter er selvsagt boka med en tittel som også kan være navnet på en poetikk, nemlig STYGGSKRIFT. Byrået inviterte Jægtnes til å delta på medarbeiderundersøkelsen UNDER LUPEN - vår faste og utflytende enquete om prosess, penger, faner og farger. Og selvsagt floskler.

Du skriver i mange sjangre, og har blant annet gitt ut boka Styggskrift, med undertittelen "selvfantasi", som kan karakteriseres som en krysning av eventyr og memoar. Vi lurer på hva styggskrift er, og har denne skrivemåten påvirket de andre arbeidene dine, i tilfelle hvordan?

"Styggskrift" var en måte å skrive om stygge erfaringer på uten å gå til grunne i arbeidet. Jeg ser for meg en komprimert kjerne bestående av et helt liv som fyrer ut tentakler i alle retninger og røsker med seg setninger tilbake, som settes sammen til et sydende skriftlaboratorium. Styggskrift inneholder stygge fornedrelser, stygg smerte, stygge avgjørelser, stygge øyeblikk, stygge minner, stygge fantasier, stygge drømmer, stygg nytelse, dyrkingen av det stygge, stygg skjebnetenkning og en stygg fornektelse av virkeligheten. Skriftlig selvpisking med skyhøye estetiske ambisjoner. Jeg har alltid syntes at det stygge var vakrere enn det erklært vakre. Styggskrift står i kontrast til "skjønnskrift", som til tross for sin åpenbare guddommelighet lukter vammelt og opptrer som en selvoppnevnt adel: Incestuøst ekskluderende, innelukket, selvbekreftende og lite opplysende. Skjønnskrift lyser gull, styggskrift er glinsende tjære. Begge er livgivende og giftige på hver sin måte. Det var befriende å tillate meg selv å gå til grunne litterært og gjenoppstå i samme prosjekt. Prosjektet inneholdt et stort spenn av virkelighetsnivåer, alt fra rene fantasier og drømmer til dokumentarisk realisme på mikroskopisk plan. Selv om utgivelsen resulterte i en styggslakt i Morgenbladet og forsvinnende lite øvrig oppmerksomhet, tror jeg at det litterære arbeidet med boken ga meg større muskler og flere verktøy jeg ikke ville ha funnet andre steder, som jeg stadig bruker i alle former for skriving. Herbjørg Wassmo kalte boken "et poetisk stunt". Jeg ser på verket som en desperat dans, dansen med de sju slør som Salome fremførte for Herodes. Det er en av de tekstmassene jeg er aller mest stolt over å ha skrevet og utgitt.

I intervjuer har du fortalt om din altoppslukende lesing av Sagaen om Isfolket som ungdom, du har skrevet et essay om Margit Sandemo i forbindelse med hennes død i 2018 og nå gir du ut første bok i en romantriologi, Solens sønn, som er en forløper for hele sagaen. Hvordan har det vært å skrive om Isfolket i forhold til det å lese serien som ung?

Det var to vilt forskjellige ting. Et helt voksenliv ligger mellom de to periodene. Samtidig kjenner jeg hvor mye av 14-åringen som fortsatt er intakt i meg, hvordan jeg fortsatt bærer i meg omtrent samme andeler barnslighet og modenhet/klokhet som jeg gjorde da. Den store forskjellen er alle erfaringene jeg har tilegnet meg, erfaringer jeg aldri kunne ha drømt om som barn. Uten dem kunne jeg ikke ha tatt stafettpinnen fra Margit Sandemo og skrevet nye bøker i serien. Jeg har lest meg opp på bøkene for n-te gang, og merker til min tilfredsstillelse hvor mye jeg husker fra det opprinnelige møtet med bokserien. Det har vært vekselvis deilig og uhyggelig å pendle frem og tilbake mellom 50-åringen og 14-åringen og finne frem til nye historier i Margit Sandemos ånd. Men jeg savner å bli dratt med gjennom en handling jeg ikke selv kan forutsi, det er mye mer nervepirrende og stimulerende å være passasjer enn å måtte finne på ting selv. Jeg har alltid syntes det var mer tilfredsstillende å grave meg ned i scener, leve meg inn i karakterene og se ting med deres øyne enn å innta den guddommelige, allvitende/bedrevitende posisjonen til fortelleren. Derfor er tilfredsstillelsen stor når jeg har lagt et godt grunnarbeid med struktur og plott, og med god samvittighet kan senke meg ned i dramatiseringsbadekaret og plaske rundt med karakterer som reagerer på omgivelsene og på hverandre og sammen driver handlingen fremover.

Hva er det verste du har gjort for penger?

De årene jeg jobbet som databaseadministrator, i flere omganger for forskjellige firmaer. Det er kjedelig, viktig, vanskelig og gjentakende arbeid, men relativt bra betalt. Fremfor alt ødela det synet mitt, med all stirringen på excel og databasefelt som kreves. Heldigvis kom det noe godt ut av det: Jeg skrev en filosofisk-erotisk tekst om "Sex i excel" som jeg er veldig fornøyd med. Den kan gjerne stå på gravsteinen min:

Jeg har begynt å ha sexdrømmer om excel-regneark.
Det er noe med det elektroniske rutenettet i Arial-font
størrelse 8 som tenner meg. Den store kroppen min
støter mot de skarpe kantene. Det er opphissende at
systemet selv slår to streker under. Nå behersker jeg
også formler og makroer. Det betyr at jeg kan løse
problemer større enn meg selv. Og cellene kan dessuten
utvides hvis det blir for trangt.

Hva gjør du når du tviler?

Jeg prøver å overrumple tvilen ved å nullstille meg. Det kan være å ta en lur, vaske huset, lese noe som inspirerer meg, gå en tur, synge opera, smelte en Stratos og spise den med skje, se en Saturday Night Live-sketsj eller en Honest Trailer på youtube, eller gjøre yoga. Så fort jeg fjerner meg fra tastaturet og tenker på noe annet, kommer som regel en idé eller en gnist. Underbevisstheten har alltid vært på min side.

Hvis du skulle være en floskel, hvilken skulle det være? (se evt. denne for inspirasjon)

Å befinne seg på dypt vann! Alltid i fare for å drukne. Men jeg klarer meg alltid. Jeg er like forsiktig som jeg er nysgjerrig, like fornuftig som jeg er gal.

Hvor mange faner har du oppe nå/ hvilke? (evt. nevn 5 om det er over 50)

Åtte. Jeg beskriver fra venstre til høyre:

Gmail.

Facebook.

NAOB ordbok, slått opp på ordet "hutle" (etymologi: trolig enten fra et nedertysk verb som svarer til frisisk hötelen, nederlandsk hoetelen 'fuske, slurve, jaske'; eller fra middelnedertysk hūdelen, tysk hudeln 'fuske, sjuske, drive'; jf. forhutle og dansk hutle, svensk huttla). Slik brukte jeg ordet i den historiske romanen jeg jobber med: "De tre gjestene hutlet seg sammen og beveget seg med rykkende, usynkroniserte små skritt, ærefryktige siden de var på bortebane.".

De tre neste fanene røper hvem disse tre gjestene var, noe jeg ikke vil røpe selv, annet enn å avsløre at de hadde middels til stor betydning i andre verdenskrig.

Google translate mellom italiensk og norsk av "Infuriata, vindicativa, potentissima" (google oversetter disse ordene til "Rasende, hevngjerrig, veldig mektig", men jeg strakk siste til "allmektig")

Siste fane er googlesøk på "S 0540-B30G color code" (jeg svarte på spørsmålene deres baklengs!).

Kan du beskrive hva du ser her i disse tre Fleurschach'ene? B&B sin egenkomponerte versjon av blekkflekkbildene kjent som Rorschach.

Nr. 1 er et moderlig vesen med stor makt som flyter over sine avkom for å vokte dem uten at de er klar over tilstedeværelsen hennes, for hun vil ikke hemme og strupe de viltre barna. Visuelt sett en heldig blanding av en soyabønne, Hello Kitty og Audrey Hepburn.

Nr. 2 er to skremte barn på flukt over Kattegatt i en svartmalt flytende tresko. Dessverre har de blitt fanget opp på radaren til en territorial flyvende larvezeppeliner, som akkurat har sluppet bomber over dem.

Nr. 3 er en kjempeskilpadde på vei over den sibirske tundraen med en dyp revne i skallet som bare et kyss født av ekte kjærlighet kan helbrede.

Og aller sist: Hvilken NSC fargekode er du?

Jeg ser på meg selv som en blanding av turkis og blågrønn, men det er vanskelig å velge nøyaktig nyanse, fordi det er så vidunderlig mange å velge mellom! Jeg vil være et turkisblågrønt hav på grunna over et korallrev i det karibiske hav. Jeg vil både ta et bad i og drikke meg selv, som en livsglad, autokannibalistisk paraplydrink. Denne nyansen er nokså nær: S 0540-B30G. Fargen beskrives et sted på nettet som "Plunging waterfall".