En får værra som en er – Under Lupen med Gunstein Bakke

Gunstein Bakkes forfatterskap omfatter både romaner, dikt og en lang rekke gjendiktninger. Av B&Bs oversettelsesfavoritter er HØYRELUREN av Leonora Carrington, POLYFEM FORVANDLA og MEISTEREN MA av Willy Kyrklund. Ikke minst har vi knyttet bånd til  "oldingen", "einstøingen" og "apekvinnen" – typisk fremmedgjorte skikkelser i Bakkes svimlende universer. Uansett sjanger er Bakkes språkarbeid intellektuelt, sanselig og overraskende, et slags blandingskraftfor for fantasi og innsikt. Byrået inviterte Bakke til å delta på medarbeiderundersøkelsen UNDER LUPEN - vår faste og utflytende enquete om prosess, penger, faner og farger. Og selvsagt floskler.

Du skriver både prosa og dikt. Ved siden av har du også en lang liste gjendiktninger, både av romaner, dikt og skuespill. I den siste boka di, Overgang til menneske, står det: "Jeg tror jeg skal skrive en bok og så skriver jeg en annen". Og da lurer vi på: når og hvordan vet du hvilken bok du skriver på? 

En avgjørende dytt i riktig retning kommer ofte når tittelen er på plass. Og det kan iblant ta lang tid før jeg får tak i den, selv om den ikke behøver være av ny dato. Bøkene blir til både ut fra forutanelser og som et resultat av langtidsvirkninger. Forutanelsene eksisterer konkret i form av et dokument der jeg har notert titler på bøker jeg vil eller tror jeg kan skrive. De fleste av disse dukket opp i et nokså kort tidsrom der jeg etter alt å dømme foretok et slags sveip over hele forfatterskapet mitt, også det som lå frem i tid. Langtidsaspektet gjelder primært romanene, og handler om å vende tilbake til kimer og halvferdige utkast selv om det kan ha gått både ti og tjue år, såframt disse har tålt tidens tann. Det har skjedd flere ganger at en av titlene kommer til anvendelse på gammelt materiale og gir det den nye retningen det trenger. Andre ganger, som med den nyeste diktsamlingen, kan tittelen migrere fra et annet (aktivt) manuskript fordi den hørte mer hjemme her, og plutselig er det noe som faller på plass: den er med på å skape og utvide det rommet der ulike motiver møtes og snakker sammen.

For øvrig finnes det knapt noen glidning mellom sjangrene, aldri noen mulighet for at et og samme "stoff" skulle kunne bli både roman og dikt. Selv om sånt som klang, rytme og (setnings)melodi – språkets materialitet, De vet – er like viktig i begge sjangrene, for min del, utgjør poesi og roman like fullt to ulike frekvenser, to atskilte tilstander å skrive fra, eller i. Selve kvaliteten på enkelte størrelser jeg forholder meg til under skrivingen – for eksempel "sammenheng" eller "lynne" – forandrer seg; sammenheng er ikke det samme i dikt som i en roman. Språket oppfører seg annerledes. Pusten, eller luften, er annerledes.

  

Overgang til menneske tar opp klassiske tematikker som skapelse og forvandling, og har urelementet sand som et slags omdreiningspunkt. Samtidig er det en humor i boka - en komplisert ordlek inni det høystemte. Kan du si noe om språkleken i arbeidet med denne boka? 

Jeg merker at jeg blir litt på vakt når jeg ser ordet språklek, for da er vi inne på et felt der jeg mener en må trø varsomt. Språket kan melkes for hva det skal være av lek og doble og triple og kvadruple betydninger, og en skal ikke gå altfor langt i den retning før en havner i en maskin som kryster disse lagene for alt de er verdt og etterlater den som skriver eller leser i en tilstand av lammelse. (Å behandle språket slik vi behandler kloden.) Samtidig er denne dobbeltheten, denne humoren, så fullstendig grunnleggende for språket, det at det finnes, det at "jeg" finnes, at det er umulig å ikke la den gynge med, energien i den, det er et helt uomgjengelig element, det må erkjennes, og brukes. Men jeg er opptatt av å slippe det til i riktig monn.

 

Hva er det verste du har gjort for penger? 

På 90-tallet jobbet jeg fire uker som nattevakt på et hospits der den ene eieren, som bodde i overdådig luksus i toppetasjen, var en paranoid, voldelig sadist. I løpet av disse ukene sparket han tolv av de fjorten ansatte, banket opp både beboere og ansatte, drev skånselløs mobbing, ble beskyldt for å være årsak til sin kompanjongs død, og noen år senere kom det avisoppslag om at han var anmeldt for voldtekt av flere av de prostituerte på huset. Atmosfæren på arbeidsplassen var med andre ord ikke den beste. Det var som å jobbe for Trump.

 

Hva gjør du når du tviler?

Jeg er selvfølgelig fristet til å svare at jeg tviler hele tiden, slik at svaret rett og slett må være: lever, og har glede av det. Men, fy skam, en skal ikke kokettere med sin tvil, for samtidig finnes det, når et manus har en bok i seg, en kjerne av sikkerhet, enten det dreier seg om noen kapitler, noen dikt eller en stemme, som jeg slett ikke tviler på at holder, som jeg vet at jeg kan bygge et verk på. Så da beveger jeg meg i sirkler rundt dette faste, som jeg stoler på, og prøver å gni det mer tvilsomme materialet inn mot det, liksom la det smittes eller mutere, eller i det minste få lov til å stå som litt mer uanselige blomster i skyggen av større prakt og suge næring fra samme jordsmonn.

 

Hvis du skulle være en floskel, hvilken skulle det være? (se evt denne for inspirasjon)

"En får værra som en er". Holder med Ole Ivars i det og kan godt være det utsagnet. Eventuelt kan jeg ta på meg å inkarnere uttrykket "ja, nei", for det er så god en vipp der. Som å skifte vekt fra ene foten til den andre. Livets gynge.

  

Hvor mange faner har du oppe nå/ hvilke? (evt nevn 5 om det er over 50)

Fjorten, mange av dem ordbøker eller ordlister som jeg bruker i forbindelse med et par oversettelser. I tillegg epost, HBO Max, Granta (en sak om Tysklands håndtering av krigen i Gaza), dessuten, av åpenbare årsaker, floskel-linken. Sist, men ikke minst står to motpoler åpne og skuler på hverandre: Poetry Chaikhana, hellige dikt for å roe seg ned og koble seg på, samt en quiz-side der jeg tvert om kobler av og bort med å prøve å huske gamle lagoppstillinger fra engelsk fotball.

 

Kan du beskrive hva du ser her i disse tre Fleurschach'ene? B&B sin egenkomponerte versjon av blekkflekkbildene kjent som Rorschach.

1 En mage, et sotmerke (kanskje en spådom), en navle.

2 De ukjente og ufødte daler, et insekt eller en maskin griper etter dem, skal de merkes? Blir de tilbedt? De fødte venter i reiret.

3 Kreosot, asbest, har festet seg på zeppelineren, den flyvende lungen.

 

Og aller sist: Hvilken NSC fargekode er du?

S-7020 B

Forrige
Forrige

Smelte en Stratos og spise den med skje – Under Lupen med Hilde Susan Jægtnes

Neste
Neste

Orakelet svarer: Har du Sans for Finans?