Orakelet svarer: Hva om alle hopper?
Kjære Orakel,
Hva skjer om alle mennesker møtes på samme sted og hopper nøyaktig samtidig?
Hilsen Suppa
Kjære Suppa,
hoppe, sa gåsa. Så hopper vi. 1 2 3. Mellom føttene og jorda: luft. Så lander vi.*Bæm.
Hva skjer da? La oss ikke hoppe til konklusjoner. Det vi vet er at verdens befolkning i skrivende stund består av over 7,6 milliarder mennesker. Hvert sekund er det flere som fødes enn som dør. I sekundene før selve Hoppet, vil noen falle fra og noen vil måtte hoppe til. Det er morsomt at du foreslår at menneskene skal møtes på samme sted. I dette tilfellet vil konseptet sted ha en voldsom utstrekning. Men sett fra universet er jo hele jordkula ett sted. (Det hevdes at all verdens mennesker kan samles i New York, Orakelet stusser). Dersom både naboen, læreren, bestemor, ja, hele slekta inkludert fraskilte inngifte, frafalne og tilkomne kunstnere, sofasliterne, slabbedaskene, utkant-Norge og de øvrige 7,6 milliardene mennesker gjør et felles hopp, ville det utløse en enorm mengde energi. Og en massiv lyd, langt høyere enn den ved oppskytningen av et jetfly, ville knase som en applaus mot himmelen. En ikke uanselig del av energien vil gå tilbake inn i skoene. Resten ville gått ned i bakken og ut i lufta. Ifølge astrofysikeren Paul Sutter ved Ohio State University og fysiker Mark Boslough på Sanda National Laboratories, som undersøkte det samme spørsmålet som du stiller for nettstedet Business Insider i 2016, kan denne alle-hopper-på-en-gang-energien føre til nokså ulure ting. Et jordskjelv, og dersom det var snakk om et kystnært hopp; en tsunami. Konklusjonen: En vakker, felles, øredøvende bevegelse som ikke ville gagnet noen. Og dessverre ville ikke marsboere og andre romvesener merket noe som helst.
Men hva med alle skoene? De ville vel bli merket av det? Her ligger et dikt i emning. Byråets lesere er velkomne til å sende inn sine bidrag.
Du som spør kaller deg for Suppa. Orakelet kan bare ikke la være å nevne at om Suppa tar seg en tur til nettstedet poetrysoup.com, vil det åpenbare seg en verden av dikt om trampoliner. Blant Orakelets favoritter er et som så vidt sneier innom våre temaer skjelv og hopp, og ellers sidestiller trampolinen med andre gymnastiske duppeditter – men så er jo også Orakelet demokratisk anlagt, i hvert fall når hun er i lune. Diktet er også aktuelt nå som det hoppes ganske mye i OL i Pyeong Chang.Her er det:
Olympic Granny
by Kenn Nesbitt
When Grandma goes for gold in
The Olympic games this year,
She’ll laugh at her competitors
And make them quake with fear.
She’s ninety-nine years old
But, in athletics, she’s been blessed.
The trouble is she can’t decide
Which sport she plays the best.
She’s such an ace at archery.
She’s queen of the canoe.
She’s tough to top at taekwondo
And table tennis too.
She dominates the diving board.
She tromps the trampoline.
At lifting weights and wrestling
She’s the best you’ve ever seen.
She speeds across the swimming pool
To slake the summer heat.
On BMX and mountain bike
She simply can’t be beat.
She’s highest in the high jump,
And a champ at hammer throwing,
Magnificent in marathons,
Remarkable at rowing.
She beats the best at boxing.
At the pole vault she is peerless.
Her fencing is the finest;
She is positively fearless.
She’s masterful at basketball,
She truly rules the court,
And equally incredible
At every other sport.
But what we find astonishing
And something of a shocker
Is how she wins all contests
With her wheelchair and her walker.
Hilsen det hoppende Orakelet
*Men hva skjer før vi landet, mens vi hopper? Portrettfotograf Philippe Halsmann, blant annet kjent for å fotografert en hoppende Marilyn Monroe, har dette å tilføye om selve hoppet: "When you ask a person to jump, his attention is mostly directed toward the act of jumping and the mask falls so that the real person appears." Halsmann utviklet en fotografiens hoppe-filosofi, en hoppologi, og i 1959 publiserte han boken Philippe Halsmann`s Jump Book bestående av 178 fotografier av hoppende kjendiser med tilhørende hoppologiske notater. Et raskt bildesøk er også å anbefale.
Foto: Dali Atomicus av Phillippe Halsmann (1948) hentet fra Time.